Her er et utvalg bilder Falk knipset på Corsica i sommer, han er flink! (Stolt mamma ;))
fredag 25. november 2011
tirsdag 15. november 2011
Hvem er mannen med ljåen?
Død. Liv. Smerte. Glede.
En evig sirkel av sterke følelser.
Lever døden i livet?
Lever livet i døden?
Hva er død?
Gjennom Balsam kommer folk til meg for å møte sine avdøde kjære. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men de dukker alltid opp, de døde, eller hva man nå skal kalle dem. Det vi forbinder med død er ikke nødvendigvis det som er død. For finnes den egentlig?
Kroppen forvinner jo, eller forandrer seg til noe annet. Men sinnet, essensen av mennesket er fremdeles der. Vi vet bare ikke riktig helt hvordan vi skal få kontakt. En av grunnene er hvordan vi er opplært til å se på døden; som noe endelig. Døden er ikke en endestasjon, den er en overgang til noe nytt, noe annet. De døde som jeg har møtt er glade, frie og sterke, og de vil så gjerne kommunisere det til oss. De vil at vi skal vite at de har det bra. De prøver å få kontakt gjennom små tegn i hverdagen, eller drømmer, musikk på radioen, plutselige bilder og syn. Problemet er at vi så gjerne vil rasjonalisere bort det. Vi tillater oss ikke å tro at det er mulig. Men det er det. Og det er fyllt med kjærlighet og healing dersom vi tillater oss å tro at det er mulig.
Jeg jobber som et mellomledd, men det er ingenting i veien for at alle kan møte sine nære avdøde på egen hånd. Det første essensielle steget er å tro at det er mulig, for så å tillate det, for så å oppdage kraften i det.
En evig sirkel av sterke følelser.
Lever døden i livet?
Lever livet i døden?
Hva er død?
Gjennom Balsam kommer folk til meg for å møte sine avdøde kjære. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men de dukker alltid opp, de døde, eller hva man nå skal kalle dem. Det vi forbinder med død er ikke nødvendigvis det som er død. For finnes den egentlig?
Kroppen forvinner jo, eller forandrer seg til noe annet. Men sinnet, essensen av mennesket er fremdeles der. Vi vet bare ikke riktig helt hvordan vi skal få kontakt. En av grunnene er hvordan vi er opplært til å se på døden; som noe endelig. Døden er ikke en endestasjon, den er en overgang til noe nytt, noe annet. De døde som jeg har møtt er glade, frie og sterke, og de vil så gjerne kommunisere det til oss. De vil at vi skal vite at de har det bra. De prøver å få kontakt gjennom små tegn i hverdagen, eller drømmer, musikk på radioen, plutselige bilder og syn. Problemet er at vi så gjerne vil rasjonalisere bort det. Vi tillater oss ikke å tro at det er mulig. Men det er det. Og det er fyllt med kjærlighet og healing dersom vi tillater oss å tro at det er mulig.
Jeg jobber som et mellomledd, men det er ingenting i veien for at alle kan møte sine nære avdøde på egen hånd. Det første essensielle steget er å tro at det er mulig, for så å tillate det, for så å oppdage kraften i det.
fredag 11. november 2011
onsdag 9. november 2011
Nytt & sånt i heimen
søndag 6. november 2011
Ungdom
Falk og Abel er verdens beste sønner! Jeg elsker å ha sønner! (ikke det at jeg har noe å sammenligne med...) Det er deilig å være kvinnen i huset som alle elsker. Og mine to vet å gi kjærlighet! Her i hjemmet slutter vi aldri å kysse og klemme og gi godord til hverandre! Og det å si "jeg elsker deg" er dagligkost hos oss. Jeg er takknemlig hver dag for alle gutta mine!!
lørdag 5. november 2011
I dag som i går som i morra var er og blir en fin dag!
Tantetur
I går dro jeg og lillemann Hauk til Vanvikan for å besøke mora og beste. Kosetur for gutten og tanten. Her ble vi tatt godt imot og hadde en deilig dag!


Gullgutten!!!

Godt å ha snacks på båtturen! Hurra for rosiner og tørka eple!


Varmluft er spennende.


Beste/papsen snekrer.


Mora/mamsen passer på at alt blir som det skal.


Nydelig vær var det.

Ingen forteller eventyr som beste! Hauk junior og Hauk senior.. :)
Takk til ma og pa for en deilig dag!!!
Gullgutten!!!
Godt å ha snacks på båtturen! Hurra for rosiner og tørka eple!
Varmluft er spennende.
Beste/papsen snekrer.
Mora/mamsen passer på at alt blir som det skal.
Nydelig vær var det.
Ingen forteller eventyr som beste! Hauk junior og Hauk senior.. :)
Takk til ma og pa for en deilig dag!!!
torsdag 27. oktober 2011
Nå er Balsam på plass!
Jeg stortrives i det nye kontoret mitt midt i byen. Det er et deilig sted å være og jeg er så glad for at jeg valgte å flytte hit. Jeg koser meg når jeg er der. Det er god plass, fin utsikt og topp plassering. Jeg har begynt å holde avspennings- og meditasjonskurs, og det er utrolig givende. Jeg har også andre prosjekter på gang, så rolig er det ikke! Bilder fra kontoret kommer etterhvert.
⟃⟁⟄
⟃⟁⟄
Mat og sånn
Alt er hjemmelaget for tida. Alle brød bakes, alle middager lages fra grunnen av, alt syltetøy lages, samme med sjokolade, diper, dressinger, alt alt alt. Er det fordi jeg har for mye tid? Nei. Fordi jeg har lyst? Njesj.
Det er fordi vi har fått ubudne gjester, nemlig candida. Begge gutta har vært og fått blodet mikroskopert, og påvist candida. Det skyldes sannsyligvis en matintoleranse vi ikke har visst om, og nå er blodet deres i USA for å finne ut nøyaktig hva det er de ikke tåler. Vi spiser derfor ikke sukker og ikke gjær. Disse ingrediensene finnes i stort sett alle matvarer. Så derfor må alt lages. Men jeg synes det er ok jeg. Føles godt å vite nøyaktig hva man tilfører kroppen. Vi spiser stort sett økologisk, både kjøtt, grønnsaker, frukt melkeprodukter og kornprodukter. Godteri består av egnlagde smoothies, hjemmepressa jus, sjokolade lagd av ren kakao med kokosolje og bjørkesøt. Gutta er ikke overbegeistret for dietten, men de er superflinke til å holde den. Falk har blitt sukkernazi, og leser alle ingrediensoversikter.
Tror alle hadde hatt godt av en sukkerpause i livene sine. Bevissgjøring av hva man spiser er viktig. Jeg gidder ihvertfall ikke tilføre familien min mer gift enn det nødvendigste.
Tantetante
Jeg har ikke annonsert på bloggen at jeg har blitt tante igjen! Forrige tirsdag litt over ni på morraskvisten ble bittelillegull født. Som den heldige tante jeg er, fikk jeg bli med på fødselen. Sånn er det med søstre sisters, vi er med på fødslene til hverandres barn. Det er en fantastisk og slitsom opplevelse. Utrolig intenst og forventningen er helt spesiell. Hvordan ser han ut, hvem ligner han på... Man tar det som en selvfølge at de er friske og raske. Denne lille karen bestemte seg for å komme 11 dager før tida, med beina først, i kryss. Det var ikke bare mamman, pappan, tanta og jordmor som var med under fødselen for å si det sånn... Fullt hus var det av leger, barmeleger, barnepleiere og jordmødre. Litt skummelt for oss som satt på sidelinjen, men det føltes trygt når overlege Oddbjørn kom med stoisk ro, sølvgrått bakovergredd hår og helskjegg. Det gikk et sukk gjennom rommet når han kom inn, og vi skjønte umiddelbart at Oddbjørn, han var til å stole på. Etter en intens økt kom lillegutt omsider ut, med beina først, og vi gråt av lettelse. For det skal sies, det er IKKE bare bare å bli født med føttene først!
Men det gikk iallefall bra, og den lille (navnløse) suger pupp som bare det og sover og sover og sover, og er bare helt utrolig skjønn! Nå har tanta tre småtasser (snart fire...) :))
Men det gikk iallefall bra, og den lille (navnløse) suger pupp som bare det og sover og sover og sover, og er bare helt utrolig skjønn! Nå har tanta tre småtasser (snart fire...) :))
tirsdag 4. oktober 2011
Det blomstrer på Rema'n
▲▲▲
Nye visittkort er trykt. 500 stk i ulike farger & design. Altså ikke 500 ulike design...
4 ulike. Skal vise noe av det når jeg får tatt bilder i godt lys.
Heia BALSAM!
▼▼▼▲▲▲▼▼▼▲▲▲
4 ulike. Skal vise noe av det når jeg får tatt bilder i godt lys.
Heia BALSAM!
▼▼▼▲▲▲▼▼▼▲▲▲
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















