ᏂᎯᎵᎵᎽ

flyskrekk

Hvorfor har jeg fått flyskrekk? Jeg som alltid har elsket å fly? Jeg som alltid har følt meg fredfylt over skyene. Jeg som alltid har fått kille-i-magen-følelse ved take off? Den følelsen er erstattet av umiddelbart klamme hender og økning i pulsslag ved det minste avvik i diverse flylyder. Det er irrasjonelt og uforklarlig, og kanskje har jeg levd meg for mye inn i et par katastrofefilmer. Det er uansett en stoor lettelse å komme seg på bakken etter en svevende tur. Mange sier de har fått det sånn etter de fikk barn. Jeg skjønner ikke, det er jo så vakkert og fredfylt der oppe. Og sola skinner...

Joy

Sometimes I feel like a ghost
distant and out of place
drained and empty

But mostly I fill myself with me
radiating life and presence
aware of the time being now
and only now

la livet leke

Hvorfor er det vanskelig å leke med livet? Hvem er det som har bestemt at det skal være alvorlig og ansvarstynget? Hva godt kommer det ut av det? Ingenting. Ingen verdens ting. Hva med å tillate seg å nyte, å ikke bekymre seg, å glede seg, å gå ut av vante spor? Ah, for en befrielse. Men vi tør ikke. For vi vet ikke hva som vil skje, vi har ingen garanti, hva vil de tro, hva om det ikke går, hva om vi blir fattige, hva om vi dør? Men er det bedre da, å leve som levende død, men tross alt bevege seg på den allerede opptråkkede vei? Jeg vil være fri og kjenne livet i meg. Ikke være redd alt mulig og med det være redd for livet selv. For hva har vi da igjen? Lykke? For meg er lykke å kjenne tilstedeværelse i øyeblikket. Da vet jeg at jeg ikke trenger noe, for jeg har alt. Jeg VIL leke med livet for da først kan livet leke med meg.

flittig og nyttig kaller du meg

Omsorg, skriver jeg. I ytterste forstand. Det er av ytterste nødvendighet at jeg får utøve denne evnen til enhver tid. Jeg tvinnes og skjelver dersom denne evnen ikke blir utført. Omsorgen er stor. Og evnen til å utelukke meg selv er stor. Jovisst, jeg koser meg jeg, men stopper opp når motet svikter. Og når svikter motet? Det vet jeg så innmari klart. Så hvorfor ikke bare hoppe i det og la livet leke?