Hvorfor er det vanskelig å leke med livet? Hvem er det som har bestemt at det skal være alvorlig og ansvarstynget? Hva godt kommer det ut av det? Ingenting. Ingen verdens ting. Hva med å tillate seg å nyte, å ikke bekymre seg, å glede seg, å gå ut av vante spor? Ah, for en befrielse. Men vi tør ikke. For vi vet ikke hva som vil skje, vi har ingen garanti, hva vil de tro, hva om det ikke går, hva om vi blir fattige, hva om vi dør? Men er det bedre da, å leve som levende død, men tross alt bevege seg på den allerede opptråkkede vei? Jeg vil være fri og kjenne livet i meg. Ikke være redd alt mulig og med det være redd for livet selv. For hva har vi da igjen? Lykke? For meg er lykke å kjenne tilstedeværelse i øyeblikket. Da vet jeg at jeg ikke trenger noe, for jeg har alt. Jeg VIL leke med livet for da først kan livet leke med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar