En evig sirkel av sterke følelser.
Lever døden i livet?
Lever livet i døden?
Hva er død?
Gjennom Balsam kommer folk til meg for å møte sine avdøde kjære. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men de dukker alltid opp, de døde, eller hva man nå skal kalle dem. Det vi forbinder med død er ikke nødvendigvis det som er død. For finnes den egentlig?
Kroppen forvinner jo, eller forandrer seg til noe annet. Men sinnet, essensen av mennesket er fremdeles der. Vi vet bare ikke riktig helt hvordan vi skal få kontakt. En av grunnene er hvordan vi er opplært til å se på døden; som noe endelig. Døden er ikke en endestasjon, den er en overgang til noe nytt, noe annet. De døde som jeg har møtt er glade, frie og sterke, og de vil så gjerne kommunisere det til oss. De vil at vi skal vite at de har det bra. De prøver å få kontakt gjennom små tegn i hverdagen, eller drømmer, musikk på radioen, plutselige bilder og syn. Problemet er at vi så gjerne vil rasjonalisere bort det. Vi tillater oss ikke å tro at det er mulig. Men det er det. Og det er fyllt med kjærlighet og healing dersom vi tillater oss å tro at det er mulig.
Jeg jobber som et mellomledd, men det er ingenting i veien for at alle kan møte sine nære avdøde på egen hånd. Det første essensielle steget er å tro at det er mulig, for så å tillate det, for så å oppdage kraften i det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar