Heldigvis blir man aldri for gammel til å leke. Jeg har fått påpakning fra min eldste at jeg har blitt litt treg og pysete. Han holdt på å le seg skakk over moras frykt for lårhalsbrudd her forleden dag. Lårhals liksom!!?? Artig ord. For gamle damer over trettifem. He he, neida, jeg er fryktløs, bare vent og se til jeg kaster meg ut i sjøen i juni, til jeg hopper i skihoppet i mars, til jeg stuper fra tremetern i Pirbadet, til jeg beiner over isen på Storvatnet, til jeg står tre meter opp i stigen, til jeg tar Pariserhjulet med Abel, til jeg kjører trondheim-oslo alene, til jeg..... Herregud, lista har på mystisk vis blitt uendelig. Jeg var jo uredd før, hva har skjedd?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar