entering new phases

Det er helt klart at sønnene mine vokser. Falk er tolv år og det er absolutt ikke lenger greit å få kjærtegn fra ma og pa når man er ute blant folk. Det er heller ikke greit at vi nynner for høyt eller lager lyder som kan oppfattes som rare. Vi har heller ikke lov til å tøyse for mye eller prate høyt. For hva skulle folk tro...? Jeg prøver å være en kul mamma på alle måter og respekterer min tolvåring, selv om det til tider er litt fristende å tulle med han. Men jeg husker så godt min egen tøysete pappa som alltid syntes det har vært gøy å gjøre seg rar for folk. Det var ikke spesielt morsomt da jeg var tolv.... Så derfor er det greit at Falk går et par meter bak oss med steinansikt. Jeg vet jo uansett at han kommer krypende inntill meg hjemme og at det er få som er så kjælne som han....