Da er det i gang. Det store bursdagskjøret. Nesten alle i familien fyller år på sommeren. Det er fint å feire.
Hva feires, ett år eldre? Hva betyr det? Man er det man er og det kan vel ikke formes i et tall. Vi burde feire hvert øyeblikk i så fall. Jeg kan ikke se at hverken fortiden eller fremtiden finnes. Det er uansett en illusjon. Det eneste som er er øyeblikket nå. Jeg vil feire livet og livet det er i meg nå, ikke i går eller i morra. Vi feirer fødselsdager, men gråter etterhvert for hvert år eldre. Hvorfor? Hva er vel tid annet enn en måleenhet for noe som egentlig ikke er målbart....?
Vi feirer bursdager vi òg. Med gaver og kaker og sang. Det er superfint. Hele familien samles og alle er glade. Sånn er det bare. Og det er greit det så lenge man ikke glemmer å feire livet her og nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar