speilsaler og repetisjon

I går var jeg på konsert med Ane Brun og Nina Kinert. Jeg møtte søte fine Wanja og det var veldig koselig. Konserten var så som så. Jeg synes Ane Brun synger veldig fint, men har ikke hørt særlig mye på platene hennes. Derfor ble det etterhvert temmelig kjedelig med ballade på ballade. Konserten var på Dokkhuset. Det er et fint konsertlokale, men for en sånn type rolig konsert burde de absolutt satt opp stoler. Det var slitsomt å stå å henge og til slutt gadd vi ikke mere, og gikk og satt oss langt inn i lokalet. Synes heller ikke at Ane var særlig kommuniserende på scenen. Hun sa ikke stort mellom sangene og jeg savnet litt småprat. Vi ble enige om at hun sikkert var sjenert og ikke arrogant.
Nina Kinert var oppvarming og til tross for at jeg aldri har hørt om henne, kjedet jeg meg ikke under konserten. Hun sang utrolig klart og vakkert. I tillegg var hun både morsom og sjarmerende. Så alt i alt var det en veldig fin kveld.