bag lady

Jeg er en evig søker etter vesker... Denne finfine kunne jeg bare ikke gå ifra. Mørkt brunt, mykt skinn og akkurat passe stor. Ikke altfor dyr heller, perfekt! Rødfargen på bildet skyldes mitt elendige mobilkamera...

pennestrøk

Denne uka har jeg ingen jobbing på skolen. I dag har jeg vasket leiligheten og fulgt Falk til tannlegen og laget hjemmelaget pastasaus. Det er godt å ha en rolig uke, for når man vanligvis har mye å gjøre blir man mer effektiv når det er roligere tider. Og jeg får tid til å tegne....

yin og yang

Dette er Nim og Milo. De er søskenbarn. Nim er Gunnels pus. Men de trives sammen og Nim bor hos oss for tiden. Yin og Yang er de virkelig. Nim er sky og reservert og liker ikke for mye oppmerksomhet. Han er intelligent og forstår mye av det som blir sagt. Milo er frampå, blottet for sjenanse og elsker fremmede folk. Får han ikke oppmerksomhet, tar han sats og hopper opp på brystkassen din. Milo er storspiser og Nim er forsiktig i matveien. De er veldig forskjellige, men glade i hverandre. Her ligger de på yndlingsplassen og her er det trangt, men godt og varmt.

let these shoes guide me forward

I går tok vi turen over fjorden til Vanvikan. Vi måtte skifte dekk på bilen og jeg ble utnevnt til den heldige assistent. Før vi kom så langt tok vi en tur til hytta. Den er enda ikke helt ferdig, men en fint er det rundt der uansett. Ma hadde stekt vafler på forhånd. Været var veldig fint så vi koste oss ute. Gutta fisket og fikk to store fine ørreter som ble med hjem, og et par mindre som slapp å bøte med livet.

sannhetens ord

Livet er en lek, derfor lar jeg livet leke.

nice piece

Her er noe av grafittien vi kom over i dag. Spennende med grafitti på gamle bunkere fra krigen, det skaper en helt spesiell stemning.

en fin søndag

Vi gikk Ladestien i dag og oppdaget et nytt område med mye spennende grafitti. Regn og vind til tross, det var deilig å komme seg ut. Vi avsluttet turen med vafler, lefse og kanelboller på Sponhuset. :)

waiting for siss

trøtt eller hvafornoe

Det er ikke tørke på tegnefronten selv om få bilder dukker opp her for tida. Jeg holder på å lage en kalender etter oppmuntring fra Elin. En tegning per måned. Blir trykt opp i x antall eksemplarer og solgt til de som måtte være interessert. Det er gøy, men går sakte ettersom jeg har hatt det å så travelt i det siste. Denne er ikke derfra, men er noe fra skisseboka. I dag har jeg imidlertid fri, så nå skal jeg sette meg og tegne høst. Tjoho.

brukbar brukbar

Vi har nå vært på nyflytta Brukbar flere ganger. Det er veldig stilige lokaler og en kul atmosfære. MEN, det er en ting som gjør plassen håpløs: Musikken! Fy f........ Jeg er så møkka lei av techno-drum-n-basse-rave-skit-musikk!!! Hvorfor kan de ikke innimellom spille musikk man ikke trenger å være dritings for å gidde å danse til? Ja, jeg er en evig dansesøkende utgåer. Jeg trenger dansen for å føle at kvelden har vært maksimal. Det er ikke overdrevent stort utvalg av utesteder i denne byen, derfor er det bare så synd at musikken på Brukbar er så snever! Blæ....

i nattens mulm og mørke

Jeg kan ikke kjenne den store gleden skylle over meg idet høstmørket faller på. Alle snakker om kos og stearinlys og lune sofakroker. Jeg har ikke kommet over sommeren... Den var jo her i går. Hvor ble den av? Lyset og varmen, spirene i hagen. Jeg entrer mitt dvalestadium nå og venter allerede på at sola skal snu. Vel, lenge må jeg vente på det. Jeg må nok ta temaet opp til diskusjon med meg selv og se om jeg ikke kan finne en glede i mørket. :)

lenge leve homeopatien

Falk fikk betennelse i bindeleddet mellom kragebeinet og brystbeinet. Vi trodde det var brudd og hastet til lege. Der møtte vi vår hyggelige, men alltid stressa lege. Etter to minutter var vi på vei ut av kontoret med resept på en salve. Til alt hell støtte jeg på en homeopat på apoteket og fikk time hos han følgende dag. Han foretok en grundig undersøkelse av gutten og kom frem til et middel vi kunne prøve. Og gjett om det virket. For hver medisinering ble han bertaktelig bedre og kunne slutte med medisinen etter bare et par dager! Jeg er så glad for at det løste seg på en fin måte.
Da Abel var tre-fire år gammel oppdaget vi at han hadde redusert hørsel. Vi dro til lege og spesialist. Løsningen deres var å sette inn et dren i øret. Jeg møtte tilfeldigvis en homeopat som overtalte meg å komme til henne i stedet. Det gjorde vi og for et lykketreff! Medisinen han fikk var utrolig effektiv og etter kort tid ble hørselen helt bra igjen. Homeopaten mente hørselsproblemene skyldtes en vaksine han fikk som baby. Det fikk meg til å undersøke vaksinering nærmere og det igjen har fått meg til å bli svært kritisk til vaksinering av små barn.

Jeg er så glad for å ha funnet en flink homeopat her i byen, det var bare det jeg ville si egentlig....

for old times sake

Disse bildene er fra albumet til søstra mi. De er tatt for ca fem år siden. Jeg brukte hårsjal på den tiden og bodde i Stockholm og var veldig glad for å være hjemme i Trondheim på besøk. Min gode, kjære venn Jonny er på bildet med meg.

trosse elementene

Det føltes sånn i går da vi gikk søndagstur. Falk var i Vanvikan, men vi andre tre tok turen ut i godværet. Det blåste og regnet, men vi kledde oss etter forholdene og overlevde. Det er deilig å kjenne vinden ta tak og å ikke være redd for å bli våt. Dessuten ble det oppholdsvær den tida vi var ute... Etterpå ble det film og gode saker :)

ja takk, begge deler

Min kjære kan sakene sine når han bestemmer seg for å gjøre noe. Som å lage mat for eksempel. Alt er gjennomført ned til minste detalj. Jeg nyter synet av det som skjer og tillater meg å bare glede meg til å bli servert....

herregud så godt

Ja, det er det. Sushi whenever. Det er høstferie og ettersom både min kjære og jeg jobber, dro gutta over til besteforeldre i ettermiddag (de ville ha to alene-hjemme-dager for å spille spille spille...). Vi fant ut at ettersom vi nå i disse dager feirer 13(!) års forlovelse (ja, jeg vet...) måtte vi feire det på noe vis. Det ble sushi i dag. Yum yum.
PS Her er resultatet av et dårlig mobilkamera, sjekk melkehinne.....nei, nei, går ikke.

rise and shine

Jeg skal kjøpe ny mobiltelefon og det skal være en som har et kamera som virker innendørs såvel som utendørs. Den skal også ha ordliste med minne. Videre ønsker jeg også ekte taster og ikke bare flater som man presser på. Den skal ihvertfall ikke være av merket Samsung. Nei, det skal være en nett og pålitelig Nokia. Ja, det skal det. Og den skal ha lav stråling og fin farge og artige ringetoner og god form og...og...... Vel her er et bilde fra i morrest da jeg gikk til jobb og ikke tenkte så mye på mobilbytte.

Ohm shanti

Om litt over en uke skal jeg holde et yogakurs for en gruppe jenter. Jeg er litt rusten, så det er på tide å komme seg i gang og få trent seg opp litt. Yoga er en deilig form for trening. Det er godt for kroppen å få strekt seg og sluppet spenning. Jeg har laget et program som jeg må gå igjenom noen ganger. Min kjære Falk er veldig engasjert og har medfødte evner når det kommer til å bøye kroppen i alskens umulige stillinger. Han stiller gjerne opp som prøvekanin.

høsttemperement

Ja, nå har høstens dager kommet. I helga har det blåst og regnet og vi har trivdes best inne. Jeg har brukt deler av dagen på å omorgansiere hjemme. Jeg har ryddet i gangene, byttet farger på stua og fikset rundt omkring. Det er deilig med forandring. Det er ikke godt med stagnasjon. Så nå er stua snart høstklar og kjøkkenet lunt og gangene lyse. Dette bildet er fra sommerstua og vårkjøkkenet. Nå er det en helt annen stil som regjerer....

entering new phases

Det er helt klart at sønnene mine vokser. Falk er tolv år og det er absolutt ikke lenger greit å få kjærtegn fra ma og pa når man er ute blant folk. Det er heller ikke greit at vi nynner for høyt eller lager lyder som kan oppfattes som rare. Vi har heller ikke lov til å tøyse for mye eller prate høyt. For hva skulle folk tro...? Jeg prøver å være en kul mamma på alle måter og respekterer min tolvåring, selv om det til tider er litt fristende å tulle med han. Men jeg husker så godt min egen tøysete pappa som alltid syntes det har vært gøy å gjøre seg rar for folk. Det var ikke spesielt morsomt da jeg var tolv.... Så derfor er det greit at Falk går et par meter bak oss med steinansikt. Jeg vet jo uansett at han kommer krypende inntill meg hjemme og at det er få som er så kjælne som han....