torsdag 27. oktober 2011

Tantetante

Jeg har ikke annonsert på bloggen at jeg har blitt tante igjen! Forrige tirsdag litt over ni på morraskvisten ble bittelillegull født. Som den heldige tante jeg er, fikk jeg bli med på fødselen. Sånn er det med søstre sisters, vi er med på fødslene til hverandres barn. Det er en fantastisk og slitsom opplevelse. Utrolig intenst og forventningen er helt spesiell. Hvordan ser han ut, hvem ligner han på... Man tar det som en selvfølge at de er friske og raske. Denne lille karen bestemte seg for å komme 11 dager før tida, med beina først, i kryss. Det var ikke bare mamman, pappan, tanta og jordmor som var med under fødselen for å si det sånn... Fullt hus var det av leger, barmeleger, barnepleiere og jordmødre. Litt skummelt for oss som satt på sidelinjen, men det føltes trygt når overlege Oddbjørn kom med stoisk ro, sølvgrått bakovergredd hår og helskjegg. Det gikk et sukk gjennom rommet når han kom inn, og vi skjønte umiddelbart at Oddbjørn, han var til å stole på. Etter en intens økt kom lillegutt omsider ut, med beina først, og vi gråt av lettelse. For det skal sies, det er IKKE bare bare å bli født med føttene først!

Men det gikk iallefall bra, og den lille (navnløse) suger pupp som bare det og sover og sover og sover, og er bare helt utrolig skjønn! Nå har tanta tre småtasser (snart fire...) :))

3 kommentarer:

Lillecille sa...

Oddbjørn Bolås!!! Helten min også! :))) I et trøbblete svangerskap var det en stor trygghet da han kom inn sånn helt på tampen... Han fikk faktisk ordnet slik at han tok keisersnittet også! Hehe... Han mente hun burde hete Oddbjørg, men det ble Bertine i steden. Men kanskje Gunnel buder kalle han opp? Hihi ;O)

Lillecille sa...

Burde... mente jeg slvfølgelig! :)

Maïken sa...

Ha ha, alle elsker Oddbjørn tydeligvis! Jeg foreslo det for Gunnel faktisk, å kalle han opp, he he, vi får se... Uansett godt med folk som kan det de driver med, og som har en sånn god indre ro i stressende situasjoner!! :))