søndag 28. september 2008

høsttemperement



Ja, nå har høstens dager kommet. I helga har det blåst og regnet og vi har trivdes best inne. Jeg har brukt deler av dagen på å omorgansiere hjemme. Jeg har ryddet i gangene, byttet farger på stua og fikset rundt omkring. Det er deilig med forandring. Det er ikke godt med stagnasjon. Så nå er stua snart høstklar og kjøkkenet lunt og gangene lyse. Dette bildet er fra sommerstua og vårkjøkkenet. Nå er det en helt annen stil som regjerer....

torsdag 25. september 2008

entering new phases

Det er helt klart at sønnene mine vokser. Falk er tolv år og det er absolutt ikke lenger greit å få kjærtegn fra ma og pa når man er ute blant folk. Det er heller ikke greit at vi nynner for høyt eller lager lyder som kan oppfattes som rare. Vi har heller ikke lov til å tøyse for mye eller prate høyt. For hva skulle folk tro...? Jeg prøver å være en kul mamma på alle måter og respekterer min tolvåring, selv om det til tider er litt fristende å tulle med han. Men jeg husker så godt min egen tøysete pappa som alltid syntes det har vært gøy å gjøre seg rar for folk. Det var ikke spesielt morsomt da jeg var tolv.... Så derfor er det greit at Falk går et par meter bak oss med steinansikt. Jeg vet jo uansett at han kommer krypende inntill meg hjemme og at det er få som er så kjælne som han....

onsdag 24. september 2008

kragebein og atter kragebein


Falk har brukket kragebeinet igjen. Han vet ikke hva som har skjedd, for han har ikke skadet seg såvidt han vet. Sist det skjedde var i vår, så det virker som om det kan være en svakhet et sted. Jeg skal ihvertfall proppe han med kalsium.

tirsdag 23. september 2008

Saturday night dancing


Etter konsert på lørdag dro vi til nyåpning av Brukbar! Vi var i danseform så selv om de spilte grusom techno-drum and base-skit, danset vi langt ut i de små timer. Alltid gøy å gå ut med Wanja!

Tommy Tokyo!!

Under Øyafestivalen var Dag på konsert med Tommy Tokyo. Han skrøt veldig av den konserten. Nå på lørdag spilte de her i byen og gjett om vi var der! Forventningene ble innfridd i fulle monn. Det var en utrolig bra konsert.

mandag 22. september 2008

disse nydelige små snupper


I dag hadde jeg den enormt store gleden av å ha selskap av nydelige Milla. Vi to jentene har kost oss alene hele morran og formiddagen. For en luksus! For det er få jenter som er så godt selskap som Milla. Hun er glad og blid hele dagen lang. Danser der det er musikk og synger gjerne en strofe rett som det er. Hun hviner av fryd når hun skal kjøre rulletrapp og setter stor pris på en liten is. Hun kler seg gjerne ut på klesbutikk, men føler ikke behov for å ha noe. Kjøpe gave til lillesøster synes hun er viktigere. Det er ikke så rart at hun er som hun er når mamman og pappan er så fine mennesker. Det hersker harmoni og kjærlig ro i hjemmet. Mamma Wanja har den fine bloggen summasumarum.blogspot.com........ :)

torsdag 18. september 2008

selvportrett

Det er litt rart, men stort sett alle portretter jeg lager blir selvportrett. Det er nok fordi de spontant blir til. Jeg legger ingen store planer eller skisserer først. Jeg bare begynner i en ende og slutter når det føles riktig. Orker ikke noe annet. Jeg blir fort lei og dersom jeg skulle laget mange skisser først, ville jeg vært lei av bildet før det var malt....og da hadde det ikke blitt noe av det.

svunnen tid

Slektsgranskning er en interessant greie. Det er spennende og merkelig på samme tid. Man leser om forfedre og får et lite glimt av hva de har foretatt seg i løpet av et helt liv. Det føles nært på ett vis og samtidig veldig fjernt. Det er litt vemodig å lese om en persons fødsel i 1899 og neste gang navnet nevnes er ved hans død. Fødsel - død - fødsel - død - fødsel......osv osv. Det er alt som er igjen etter en person. Informasjon om fødsel og død. Ingenting om det som er imellom. Det er rart at livet som man opplever så sterkt her og nå reduseres til to årstall og et navn i løpet av hundre år. Vel, ettersom alt er og ikke var, spiller det ikke så stor rolle. Her er ihvertfall et bilde av min nydelige mamma da hun var noen år gammel.

fredag 12. september 2008

the quietness within

Kan man være stressa uten at man vet at man er det? Det hjelper ikke at man har det rolig dersom man ikke kan ta den roen inn over seg. Tar man seg nok tid utenfor sitt eget system, eller holder man seg helst innenfor sitt eget vante mønster? Det er ikke lett å se det, og enda vanskeligere å gjøre noe med det, men det første steget er alltid bevisstgjøring. Å finne roen er å være roen. Slå sammen fortid og fremtid til ett punkt; nåtid. Det er i øyeblikket kraften finnes. Den som gir og ikke tar. Her kan man alltid hvile og alltid ha det bra.

torsdag 11. september 2008

yum yum

Jeg er sulten. Jeg lengter etter dette sushimåltidet som vi inntok i august en gang. Vil ha, vil ha. Den eneste sushirestauranten i byen som er verdt et besøk ligger rett ved Ravnkloa og serverer alltid god mat. Kanskje vi må ta en tur innom i løpet av helga... Synd at det er så dyrt. Da vi bodde i Stockholm gikk vi ofte og spiste sushi i lunsjen for litt over en femtilapp. Her ender man ofte opp i tusenlappkategorien, drikke inkludert...

onsdag 10. september 2008

svever


Er jeg en svever
en uten bakke under
beina
I min vikelighet
er virkeligheten virkelig
for meg
Uten at det samsvarer med
det som er virkelig
sett fra et annet ståsted
Jeg ser en virkelighet som flyter
en uten klare ord og vendinger
men som likefullt er virkelig
i denne uvirkelige virkelighet

the name of the wind

tirsdag 9. september 2008

milo i benken

Milo havner stadig i slåsskamp til tross for at han er kasterert. De klarte nok ikke å fjerne alt av baller, for han markerer og striler fremdeles. Vi måtte til dyrleen forleden dag og skjære opp en verkebyll på kinnet. Kattebitt har nemlig den egenskapen at de over tid utvikler betente kanaler under huden. Det kan virke som om det ikke er noe sår, men under overflata ulmer det og plutselig en dag ser hodet dobbelt så tjukt ut... Ikke særlig gøy for stakkar Milo. Nim har bedre kattevett ettersom han spurter rett hjem ved synet av en truende hannkatt..

meg pluss deg


jeg former mitt liv rundt ditt nærvær
og
du former
ditt
i takt med meg
alt vi gjør
føres i sirkler
rundt
en kjerne
som er usynlig
men
evig tilstede

mandag 8. september 2008

ja det er faktisk september og tjue grader


Og jeg sitter inne og jobber dagen lang. For timene raser forbi i en usannsynlig hastighet. Jeg skjønner ingenting. Plutselig er dagen over... MÅ jo ikke ut for å nyte heller. Det er deilig at sola skinner uansett :)

fri som fuglen

Kafé Somma lager innimellom frydefullt skum på kaffen sin. Sjekk denne fuglen. Jeg liker å analysere og tolke det meste og dette er i så måte intet unntak. Jeg ja, fri som fuglen!

evig problematikk



Jeg blir aldri lei av å klage på håret mitt. Blir aldri helt fornøyd. Den fargen er finere enn den. Lugg, ikke lugg. Langt, frisyre. Ettersom jeg er så ubestemt lar jeg saken ligge og prøver heller å være kreativ med det jeg har. Fletter er jo i vinden for tida og jeg leker med ulike former, som kan sees på disse høyoppløselige bildene fra min vidunderlige mobil. Vips, så er kjedelig blond sideskill omgjort til moderne middelalderkreasjon. Fantastico!

torsdag 4. september 2008

Iso the Badehund

Måtte bare ta med dette bildet av Iso som viser at han bader i badekaret når han besøker tante. Han har ikke noe imot dykkerbiller heller ettersom han synes det er kult å se blått når han dykker etter den røde sprettballen.

isos evige pinnejakt


Iso er alltid på jakt etter pinner. Jo større, desto bedre. Og ikke tro at han gir opp selv om en trestamme ramler i vannet! Nei, da hopper han bare etter og gir seg ikke før han får halt den inn på land. Og dersom noe havner under vannoverflata, dukker han like så godt etter det. Iso liker å dukke i badekaret også han. Etter baller og annet morsomt.

hva skal man lage til middag?


Jeg må innrømme at jeg er litt lei av å lage middag for tida. Det blir som regel de samme rettene i loop. Disse bildene er fra da jeg hadde søstra på besøk og vi var kreative. Hun er flink til å sette sammen grønnsaker på nye, spennende måter. Jeg lager mat som jeg vet at alle i familien spiser.