Hvorfor er det vanskelig å leke med livet? Hvem er det som har bestemt at det skal være alvorlig og ansvarstynget? Hva godt kommer det ut av det? Ingenting. Ingen verdens ting. Hva med å tillate seg å nyte, å ikke bekymre seg, å glede seg, å gå ut av vante spor? Ah, for en befrielse. Men vi tør ikke. For vi vet ikke hva som vil skje, vi har ingen garanti, hva vil de tro, hva om det ikke går, hva om vi blir fattige, hva om vi dør? Men er det bedre da, å leve som levende død, men tross alt bevege seg på den allerede opptråkkede vei? Jeg vil være fri og kjenne livet i meg. Ikke være redd alt mulig og med det være redd for livet selv. For hva har vi da igjen? Lykke? For meg er lykke å kjenne tilstedeværelse i øyeblikket. Da vet jeg at jeg ikke trenger noe, for jeg har alt. Jeg VIL leke med livet for da først kan livet leke med meg.
Hei, i dag er det lørdag. Ikke overraskende er det min favorittdag. Jeg har vært syk hele uka, så nå melder det sosiale behovet seg. Jeg vil ut og se folk og gå på kafe! Mine sønner vil bare være inne og spille Zelda. De tvinges med til å gjøre koseting med familien. De kommer til å takke meg senere.
Omsorg, skriver jeg. I ytterste forstand. Det er av ytterste nødvendighet at jeg får utøve denne evnen til enhver tid. Jeg tvinnes og skjelver dersom denne evnen ikke blir utført. Omsorgen er stor. Og evnen til å utelukke meg selv er stor. Jovisst, jeg koser meg jeg, men stopper opp når motet svikter. Og når svikter motet? Det vet jeg så innmari klart. Så hvorfor ikke bare hoppe i det og la livet leke?
Vi har sola skinnende inn i stua til etter klokka elleve. Bare se her. Jeg sitter i vinduskarmen og nyter livet mens kjæresten er på konsert.
Jeg springer avgårde i mitt sakte tempo
Det beveger seg i bølger mellom hvert
øyeblikk av inspirasjon
Evnen til å gi slipp er ikke konstant
Muligheten til å ta imot
Evnen til å ta imot. Omfavne
muligheten
Vel, alle har vi våre sperrer
men jeg er flink til å hoppe bukk
Denne fine kjolen hentet jeg fra kjelleren i dag. Nedpakket i en kasse lå den. Men nå er det sommer, så da kan den vekkes til liv igjen.
Det føles ihvertfall sånn med strålende sol og knallblå himmel. Jeg har vært på Hitra på besøk hos Ulla, Luna og Luka. Hadde noen veldig fine dager der. Fikk kost meg masse med Luna og lille Luka som bare er tre måneder og verdens nydeligste lille solstråle. Nå skal jeg ut og bare nyte og la tida stå stille.
Det er forsommer og sola skinner. Snart er det skoleferie og bading i Storvatnet. Kanoturer og ustoppelig tilgang til trampolina hos mora og beste. Tur til Gol og lange kvelder ute. Blomstrende blomster og mine mørke klær blir erstattet med lyse og fargerike. Gutta er ute til kvelden og sykler og alt er egentlig veldig bra. Og jeg klarer vel å ignorere min nyanskaffne pollenallergi og nyte? Ikke sant? Bare nyte alt det deilige og bare være i det. For jeg plages vel ikke av tanker som trekker energi? Nei, fri og bevare meg vel. Drømte i natt at jeg var vektløs. Bare fløy omkring og svevde. Det var deilig og lekende lett...
Nå har jeg jobbet med selvangivelse for 2007. Fristen for enkeltpersonforetak er 31 mai. Og jeg reiser til Hitra i morra. Heldigvis er det ikke så veldig komplisert og jeg har forsåvidt orden i sysakene, men det må nå engang gjøres... Til Hitra skal jeg for å besøke Ulla, Luna og Luka. Jeg gleder meg :) Nå skinner sola inn i stua frem til ellevetida på kvelden.
På badet til søstra mi blomstrer det støtt.
Det er ikke ferdig men dufter likevel søtt.
For hun lar ikke sparkel og rot hindre seg
stemning det skaper hun uansett vei.
Vi har feiret både bursdag og 17 mai. Vi har hatt besøk av hele familien på begge sider og det var veldig koselig. Vi feiret Abels bursdag med tivoli den 18. :)
Gunnel spurte meg forleden dag om jeg ville tegne på veggtavla til Skrubberiet. Hun ville så gjerne overraske Elin med en fin tegning. Det var gøy og det ble en positiv og sommerglad tegning. :)
Dette er min fine mann som poserer for Trondheim Torg. Han henger litt henslengt rundt omkring på diverse busskur over hele byen. Jeg ser at jeg er ganske heldig.
Ja, jeg er treg for tida. På alle områder. Og blir lett opprørt og lett trøtt. Jeg er ikke gravid, men kanskje har det sneket seg inn en liten pollenallergi? Hm, iallefall så er det treghet i systemet og mange kreative planer som ikke helt får se dagens lys. De sloss litt med hverandre og roter seg litt til, men snart skal det bli liv.
Jeg er syk igjen. For tredje gang på kort tid. Det renner av nese og øyne. Tror jeg skal bestille en time til legen og få sjekket om det kan være allergi. Legetime er ikke noe jeg hengir meg lett til. Først må det grubles over en stund, så når jeg først ringer er det opptatt, så tar det gjerne noen dager før jeg prøver på nytt.... Det samme gjelder for bestilling av frisørtimer. Men i dag fikk jeg faktisk karret meg til å gjøre det. Nå har jeg gjennomgått sju avfarginger og to blekinger. Håret er pissegult, men jeg har liksom vent meg til det. Men kommentarer som, russisk prostituert faller ikke helt i smak... Så nå har jeg bestilt time hos Monika og hun kan farge! Hver gang Gunnel og jeg har tatt en ny runde bleking har vi tenkt, denne gangen blir det bra! Men i det siste har det bare blitt en ørliten nyanse gulere (fra oransje) for hver gang. Urgh...
